<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Emma Feed</title><link>http://blogg.oldmensriver.com/</link><description>&lt;p&gt;It all started...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;...and now it&#039;s a reality&lt;/p&gt;</description><item><title>Final destination.</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=19</link><description><![CDATA[  Our final destination become Memphis TN. Our intentions were, as said many times before, New Orleans but for many reasons we didn`t get that fare. But doing 1500 miles down the Mississippi River isn`t to bad I think. We spent 49 days on the river, most of them in extreamly nice weather. We never had a whole day of rain, and most of the time we could sit and row just in our shorts. Have we got some tan!! This whole adventures trip could not been completed without help and assistance from a whole lot of people. Specialy on the upper part of the river, where we needed to portage many dams. We were not able to portage our boat without help from people we met on the spots. Not once did we have problems with our transportation and we are very grateful to all those who helped us. I must mention Ron Bostic and his bous in Bemidji. Also Lamar Dela was at greate help. He supported us with our first part of maps, he took us around the whole Bemidji area, and was at very much help. We also have to thank all the members of Sons of Norway in Bemidji. We were treated like old lost friends, invited to homes, parkparty and meetings. They made thr timr we stayed there into a nice vacation instead of just a tiersome waitingtime. Thank you all of you!. The stump - and treeremovers Bras Freese and Rick Christiansen become our friends, and we are grateful for the time we had with them. In Grand Rapids we met were lucky to met mr. Patrick Duffney. When everything looked dark he swung around and started calling and before we knew, we had a 4 - wheeler, trailer and people to help getting the boat on the trailer. Even a reporter and photografer showed up. We never got the name of the driver but he worked for the power dam co. in Grand Rapids. 
 In Brainard we had a greate surprise. At the end of the day, after srugling the wind most of the day, we were on ous way towards the city park, where we hoped to camp. Then a pontoonboat came alongside and the owner Graig Engelhart asked us if we needed help and a place to stay. We were invited to stay at their house for one night, and we were grateful for a nice shower and a comfortable bed. He even made us supper. The next day he took us to a motel, and drove us around to do some nessecary errends. Not only that, he arranged the portage the next day, and the long portage we had to take in Little Falls. We are very grateful all the assistace he gave us. All the way down the river we have met hospitality and help from a lot of people. I have to tell an other episode to. One evening we were looking for a place to camp. On the riverbed we saw a man working on hes house so we pulled over to ask if he knew a place nearby where we could camp. Of cours he knew a place, THEIR OWN FRONTLAWN! We were welcome to stay at hes property. That was Jay Fuller and hes family, including hes parents. He took us shopping and they also made us supper. Fried catfish, delicious, I hope his daughter had an interesting story to tell at school the next day. I can go on telling stories like this from all the way down the river. Going down the heart of America have been a wonderful experience for us. I though I knew Americans well, and I do, but the way we have been treated on ous trip are beyond all our expectations. We owe a lot of people a big THANKS, and I hope some day I `ll see you again. 
 Our 49 days trip ended in Memphis TN. on Friday Oct. 1st. It was good to have done all the miles we had done, but on the other hand it was a little bit sad to leave the river, that we have learned to live with both for the good and the bad. 
 Again to all of you people who have helped us, THANK YOU. I love you all!!!! 
 All the best from Eddy and Jan.  
 ]]></description><pubDate>Wed, 13 Oct 2010 20:22:57 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title> og vi har kommet i mål.</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=18</link><description><![CDATA[  Å ha kommet i mål er kanskje ikke helt korrekt, for det egentlige målet var å ro til New Orleans. Men som sagt mange ganger tidligere, tiden strekker ikke til. Derfor ble Memphis, TN det endelige målet. Dit kom vi tidlig på dagen, fredag 1. oktober 2010. Tidligere på turen har vi mange ganger klaget på vinden, den har ikke vært vår venn, men som et paradoks på hele turen fikk vi kvelden før ankomst Memphis en medvind som vi nesten ikke har hatt maken til på hele turen. Vi kunne seile helt til vi slo leir om kvelden. Forøvrig på en sandbanke på en liten øy, en av de bedre leirplassene vi har hatt på hele turen, når man ser bort fra faste campingplasser.  
 ved oppstart neste morgen, det som liksom skulle være paradeturen inn til Memphis, satte vi seil. Det var ca 20 miles igjen til marinaen på Mud Island, og selv om vi hadde tatt det rolig på morgenen var vi framme allerede ved 13 - tiden. Familie var blitt kontaktet, slik at vi kunne bli hentet, men de kunne ikke være i Memphis før mellom kl. 1600 og 1700. De måtte kjøre fra Nashville. 
 Etter først å ha blitt avvist på en landingsrampe på Mud Island fikk vi tillatelse til å ligge gratis på en marina noe lenger inne, til il vi kunne bli hentet. Ventetiden ble benyttet til en tur opp i byen. For en del år siden var Memphis en by med en god del slum og stengte forretninger i sentrum, men det er nå et blomstrende sentrum som har blitt pusset opp, og er atraktivt å etablere seg i. Det første vi tenkte på var et godt måltid mat. En spasertur nedover Union - street endte i Bealstreet. En av verdens mest berømte blues - gater. Mange av verdens største bluesartister har etablert restauranter her. Det var jo en selvfølge at vi måtte innom et par slike steder, særlig siden det var en meget fin, varm dag, og en kald øl var særdeles velsmakende. 
 Etter litt venting og leting kom familien endelig fram til Mud Island. Der ble det behørlig åpnet en flaske champagne, og det ble skålet for en vel gjennomført tur. Den hadde vart i 49 dager og vi har rodd ganske nøyaktig 1500 miles eller 2400 km. Ser vi bort fra vinden som er nevnt mange ganger, har vi hatt en helt fantastisk tur. Været har vært helt fenomenalt fint. Når det har vært meldt regn og storm har det som regel passert utenom oss. Kun et par ganger har vi hatt skikkelig styrtregn, og et par ganger litt småregn. Det meste av tiden har det vært shortsvær, noe som syntes på oss. En dypere analyse av denne turen kunne nok vært gjort, men uansett så vil ingen av oss ha denne turen ugjort. Og det beste av alt, Jan og jeg er fremdeles gode venner. Det er klart at på en tur som dette vil vi ikke alltid være enige om alt, men ting har gått seg til og vi har opplevd ting sammen som ikke mange er forundt å oppleve. F.eks. hvem har vært på fisketur, uten å ha ut fiskeutstyr, og likevel få en karpe på 7 - 8 lb. ombord i båten. Ikke bare det, det kunne ha vært flere, Jan fikk en flygende mellom seg og masten, en hoppet over båten, traff meg i skulderen og forsvant uti igjen. Den ene som var så uheldig å komme på visitt ombord, ble til middag den kvelden. Stekt på glør i aluminiumsfolie. Det andre posetive har jeg vært inne på tidligere, og som jeg må komme tilbake til er alle de åpne og hjelpsomme, vellvillige amerikanere vi har truffet på ferden, det er et kapitel for seg selv, og som mange hjemme ville ha mye å lære av. Folkene som bor og lever nedover langs Mississippi River, det som vel regnes for å være Midt - Vesten, er stolte over sitt rykte som et åpent folkeslag. Aldri har vi vel fått så mange invitasjoner av fremmede mennesker om besøk og opphold som det vi har fått her. 
 Nå har EMMA gått til ro, hun ligger nå på en marina utenfor Nashville, og hun er lagt ut for salg. Det vil bli for dyrt å transportere henne hjem igjen. 
   
 Hilsen Eddy og Jan 
 ]]></description><pubDate>Sun, 10 Oct 2010 16:02:21 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>A trip to remember.</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=17</link><description><![CDATA[  Very soon a advertures trip to remember has come to an end. We are now in Caruthersville MO. Only 3 days from Memphis TN. The river has realy picked up speed afrer the last lock. We were taken a bit by surprise after Missouri River came in to Mississippi. It diden`t give much more speed at the begining, and going through Canal of Rocks, just north of St. Louise, was a slow trip. But coming out of the last lock and passing St. L. gave us a surprise. The river realy speeded up, the bargetrafic was enormus, and the turbulente water and the waves they made was rough. There were also a lot of barges tied up along the shores and out in the river, so we had to watch out more forward than consentrating on the oars, But afer a while it calmed down, and we could continue down, sometimes with a speed of 10 miles pr. hour. All the way to Cairo IL, the river had realy good speed , but after Ohio river came in the river widen up and the speed were redused. But anyway we are making somthing between 45 and 50 miles a day. Driving a car that distans only take about 45 minutes, but for us it takes about 9 hours of rowing to get that fare. It will be a little bit sad leaving the river, but on the other hand it will be good to come home and see the family again. All the people we have met on this journey, and all the help we have recieved, will never be forgotten , and I will come back to that later. All the wonderful people we have met need a chapter of its own. This time I will just say thanks to everyone we have been in contact with. Even if I have not been in contact with each and everyone of you, you are allways on my mind. Everyone, from Bemidji to where we are now. 
 Thanks to all of you from Eddy and Jan.  
 ]]></description><pubDate>Wed, 29 Sep 2010 06:25:14 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>Snart er turen slutt</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=16</link><description><![CDATA[  Nå nærmer det seg slutten på en helt fantastisk tur. Vi har til nå vært på elven i 45 dager og har 3 dager igjen til Memphis, TN, hvor det hele avsluttes. Nå mot slutten har vi hatt god hjelp av elven. Rett før St. Louise kommer Missouri inn og gjir rikelig med vanntilførsel. Da vi passerte St. Louise var det litt dramatisk. Elven gikk mye raskere enn vi hadde forventet, og lektertrafikken var formidabel. Lektrene og taubåtene, rettere sagt "pusherne" skaper store bølger, og når elven er smal kommer bølgene tilbake fra bredden og lager et virvar avbølger og turbulens. Når det da ved siden av er laget steingrinder ut i elven, for å hindre for store sandmasser å flytte på seg. Det blir et fryktelig rot. I tillegg var dt fortøet en hel masse lektere både langs land og ute i elven, så en måtte passe på mer framover enn på selve roingen. Vi kom heldigvis velberget gjennom dette også. Vidre nedover har det gått raskt og fint. Noen steder har vi funnet fine campingplasser, mens andre steder har vi slått leir på elvebredden. Det er greit, men det er sand over alt. På de stedene det er sandbanker er sanden så fin som i en ørken. Det er nesten som om det er sand t.o.m. mellom brødskivene, og en føler seg omtrent sandblåst over hele kroppen. V har nå kommet til Caruthersville, 110 miles fra Memphis. Der vil vi være på fradag ettermiddag. Da kommer familien og henter Jan, meg og Emma. Da er det definitivt over. Etter å ha kommet i kontakt med en hel del fantastiske mennesker blir det nesten vemodig å ta farvel, men alt har en ende. Ogsa denne turen 
 Mange hilsner til dere alle. Eddy og Jan. 
   
   
   
 ]]></description><pubDate>Wed, 29 Sep 2010 05:54:32 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>Tilføyelse.</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=15</link><description><![CDATA[  Forrige innlegget ble litt kort. Jeg hadde litt liten tid. Foreløpig har jeg bare nevnt distanser og hvor langt vi har kommet. Det der ikke har fått oppleve er livet på elven og alle de hjelpsomme menneskene vi har truffet der. Nesten over alt hvor vi kommet har det kommet folk over , kanskje først og fremst for å se på farkosten vår, men også for å prate. Nesten uten unntak har vi også blitt tilbudt hjelp med transport for handling og slike saker. Her borte er ikke ting lagt opp slik som hjemme. Alt ligger utenfor byene og er basert på at man kommer i bil. Til og med båtene blir kjørt rett på vannet med bil. Henger og alt går ut i vannet, og motoren er startet før båten er av hengeren. Det er få ting som er innen gådistanse. Men så lang har vi vært heldige og fått den hjelpen vi trenger til alt mulig. Flere plasser har vi fått slå opp teltet ved siden av campingbilen, og noen ganger har vi fått lov til å campe i haven til folk. Ikke bare at vi får slike tillatelser, vi blir gjerne tilbudt både middag og frokost også. Å nVNE ALLE MED NAVN HER ER IKKE MULIG NÅ, det får komme når turen er over.  
 Det som så langthar vært fasinerende er forandringen av elven. Den starter som en liten bekk langt oppe i Minnesota. Øverst er den smal, grunn, stenete og man må se opp for trær som henger over elven, trestammer som ligger eller driver i elven, sandbanker, som vi har vært innom noen ganger. Likevel er det en egen charm å kunne gå i land på en liten sandbanke med lunchen i en hand og myggspray i den andre, sette seg på en trestamme omgitt av maur og kumøkk og innta lunchen. Noen av "campingsitene" vi har vært på må man være halvt fjellgeit for å komme til, for ikke å snakke om å legge til med robåt. De fleste av de plassene er laget for kano eller kajakk, iallfall ikke en norsk færing med lange årer. Etter hvert som vi har kommet mnedover har elven videt seg ut noe helt utrolig. Her vi er nå, like ved St.Louise kan den være opp mot 1/2 - 1 mile bred. Den har også fått merkbart mer fart på seg. Enda større og mer fart vil den få etter St. Louise, da kommer Missouri River inn og siden Ohio River. Det skal bli spennende å se hvor stor farten blir da. Er den som noen sier kan det ende med at turen vår er over i løpet av de neste 2 - 2 1/2 ukene. Det er nesten synd, men slik er det. 
 Vel nok for denne gangen. Vi høres snart igjen  
 Hilsen Eddy og Jan. 
 ]]></description><pubDate>Wed, 22 Sep 2010 05:54:01 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>The last lock is near.</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=14</link><description><![CDATA[  We are now in Alton, Il. Lock no 26 are only 1/2 mile away. Then the next big city is St. Louise where the last lock is located. First we have to go through Chain of Rocks. A narrow canal to pass the rapids. After that the Missouri River comes in and the "big muddy" will pick up more speed. So fare theis has been a trip we will never forget. I knew that Americans were openminded and helpful, but we have experienced much more than that on our way down the river. Everywhere we come people are coming over to look at our boat, it is special, and to talk. Almost every place we have been we have been ofered help and place to set up camp. Just afer lock 19 we passed a man who was working on his house. We asked him if there were any nearby campground, and it was. Right in their yard, we were ofered to set up our tent. That was Jay Fuller abd his family, parente included. Not only were we ofered place for our tent, they also made us a beatiful dinner. Breakfast was ready for us the next morning. That is typical American hospitality as we have experienced it on our way. To mentione all the people we have met and helped us will take to long here, but none of them will be forgotten. 
 The river it self is one thing one must learn from the river. Going along the river on a highway is like going Route 66 in a bus with covered windows. To se the changes from the very beginning were the river is narrow, shallow, full of rocks, fallen trees, drifting logs and sandbanks, witch we have hit some times, to what it is today. Sometimes maybe over a mile wide, and a lot of bargetraffic. The charm up river was when we could go ashore on a sansbank., take our lunch and sit in the sun having lunch withe a spraycan of mosquitospray in one hand and food in the other trying to eat on the shore among poisen ivy and cowpoop. Here south the banks are more muddy and harder to get ashore on. One place we almost left our shoes in the mud. The only thing that are driving us crazy are all the biting incects. Both of us are nearly suffering from bloodloss. Apart from that everything everything have been fine so fare. The last 7 days we have made about 250 miles, and if that continue we can be in Memphis in less than 2 weeks. 
 All the best from EDDY &amp; JAN. 
 ]]></description><pubDate>Wed, 22 Sep 2010 05:25:08 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>Ny destinasjon.</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=13</link><description><![CDATA[  Vi har nå passert sluse nr. 25 og har bare 2 igjen. Den siste er ved St.Louis. Da er ikke langt igjen. Når vi har passert St. Louis og alle slusene er passer Har vi bare rakke veien nedover. Vi kommer til å avslutte turen i Memphis Tennessee. På grunn av forsinkelser og vindmotstand rekker vi ikke å komme helt ned til New Orleans. Vi ser ikke det som noe nederlag. Vi har uansett hatt en helt fantastisk tur så langt.  
 Etter Lynxville , hvor vi måtte slite for å komme ut av marinaen, den var pakket med sjøgress, har det gått greit vidre. Passerte Fort Madison, hvor det gamle fortet fra 1800 - tallet fremdel står ved elvebredden. Best av alt er alle folkene vi treffer på denne turen. Her kan vi se hvordan den vanlige amerikaner er. Hjertlig, åpen, hjelpsom og utrolig vellvillig. Vi blir kjørt både hit og dit når det er noe vi trenger. Folk inviterer oss inn til mat og i det hele tatt blir vi tatt meget godt i mot. Ikke minst er mange interessert i farkosten vår. De syntes den er spesiell ig fin, og det har de halt rett i. 
 Nå når slusene snart er over kommer elven til å sette enda mer fart. Ved St. Loiuse kommer Missouri River inn og ved Cairo kommer Ohio River inn. da blir det mye vann i elven. Det skal bli spennende å se hvor stor fart vi da kan klare. Vi vil være ferdige med turen om ca 15 dager under forutsetning av at vær og vind vil være med oss. 
 Vi høres mer nedover elven. Hilsen Jan og Eddy.  
 ]]></description><pubDate>Tue, 21 Sep 2010 14:20:34 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>Halfway</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=12</link><description><![CDATA[  We are now in Burlington, IA. Approx. halfway for our destination. We will not have time to go all the way to the Gulf but end our trip in Memphis TN. That is because of the delays in Bemidji and the wind that is slowing us down. In Lynxville we woke up the second morning with bright sunnshine and no wind, but we hardley came out from the marina because the entrance were packed with seagras. In the evening we made tit to Guttenberg where we took in to a small hotell. There were no campingsite nearby. The next day we made it to Dubuque. As we weresetting up camp a nice couple came over for a talk. That was Cathy and Pat Conlon. Thay invited us for dinner in the city and Pat also took us to a local Walmart so we could do some small shopping. very nice to meet people like that. That is something we have experienced all the way down the river. 
 We have been with the wind lucky a couple of days, and we have been able to use the sail some times. One day almost 6 hours. We are making an averige speed of 30 - 35 miles a day. Coming south of all the locks the speed might pick up even more. We have now passed lock no 18 so there are only 9 more to go.We can now see that the autumn is getting closer. The trees are starting to change colors. Befor the trip ends we will have some nice colors on our way. Today it seems to be very windy, but we are going to try to get fyrther anyway. 
 Hope to be back soon. Best regards Eddy and Jan.  
 ]]></description><pubDate>Thu, 16 Sep 2010 14:41:00 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>Lynxville, Iowa</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=11</link><description><![CDATA[  We are now in Lynxville, a small village in Iowa. staying here for the night. The watherforecast are realy bad, so we have checked in on a motel. After Hastings we were still strugling winds from south. But we made it halfway across Lake Pepin. At rivermile 774 Donna Swirtch and Wayne Hammer waited for us on the beach, with a greate fire and a cold beer. Stayed with them for two days, and had a lovely time. Thay took us around to meet some people, and were around the whole lake. When we left the wind had chanced and we started to sail. The wind was so strong that we broke the mast two times. Wehad to go ashore and cut down a tree. Afer that we sayled for two whole days, but that was it. It seems that the rulung wind-direction is from the south. Tomorrow the weatherforecast says wind from the south again. hope the weather will be better after tonight. Passing Lock &amp; Dam no 9 tomorrow morning if all goes well. 
 Love to all of you that follows us on our "little" trip 
   
 Vi er nå i Lynxville, Iowa. En liten landsby med et par barer, et motell og forhåpentligvis en butikk. Vi har tatt inn på motellet i natt. Værmeldingen er elendig. Etter Hastings kom vi ned til Lake Pepin Der måtte vi også kjempe med sterk motvind. Ved rivermile 774 ventet Donna Swirtzh Og mann Wayne Hammer på oss. De hadde tent bål på stranden for at vi skulle se dem. Der fikk vi også hver vår kalde øl. Gjett om det smakte. Siden ble vi invitert til å være hos dem. Vi ble der i to dager, noe vi satte stor pris på. Utrolige mennesker. Vi ble tatt med på tur rundt Lake Pepin, og traff flere intrsante mennesker. Blandt annet en av verdens største kano og kajakkprodusenter. Vi ble tilbudt å bo i et hus han hadde nedenfor Lake Pepin, men det ble ikke noe av, for da vi startet igjen hadde vi frisk medvind. Vi seilte i to hele dager, men så tok det slutt igjen. Tilbake til slitet. I morgen skal v passere sluse no 9. Jeg bare håper at været har gitt seg til den tid. 
 Vel, nok for denne gang. Jan og Eddy hilser til alle som følger oss. 
 ]]></description><pubDate>Tue, 07 Sep 2010 04:42:22 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item><item><title>Fighting winds</title><link>http://iloapp.oldmensriver.com/blog/blogg?Home&amp;post=10</link><description><![CDATA[  The last four days we have been fighting strong winds from south. That have made it pratty heavy for us. But despite that we have allready made it to Hastings MN. We will now go into wider part of the river, so we hope for wind from the right direction. We have made it well past all the dams in Upper Mississippi. People have been helping us all the way. Even people we do not know have been ready to get their trailer and portage us past the dams. Now it is only 24 locks left before we are out on the wide river. We made a stop here in Hastings to top up stores and to try to get maps for the other parts of the river. There have been some differculties with the broadband connections so we have not been on the net as often as we wish. I hope that is gone be better. To all of you who follows us, thank you, we are open for more comments and questions. 
 All the best from Jan and Eddy 
 ]]></description><pubDate>Tue, 31 Aug 2010 15:19:03 +0200</pubDate><category>The Trip</category></item></channel>
</rss>
